En tur rundt i byen!

Hørte nettopp på denne sangen, og den fikk meg til å tenke litt...

En tur rundt i byen av Finn Kalvik

Han rusler rundt på torget
med ryggen tynget ned av sorger
går sin daglige runde blandt
aviser og skrot
stolthet finnes ikke
lenger i det fortapte blikket
han ignoreres av alle
og har mistet alt mot

og kanskje har du sett
henne som alltid går alene
med stritt og skittent hår
og med fillete klær
hun hilser ikke på deg
i hverken solskinn eller gråvær
går rundt med en gammel bag
og alt hun eier har hun der

og hver kveld klokken elleve
sitter en gammel mann og skjelver
på nattkaffèen og drikker sin kalde te
han sitter å ser på verden
fra sin faste plass i hjørnet
han har ingen venner
men gir ikke opp for det

det står en mann å venter
utenfor krigsseilernes senter
han lever på gamle minner
fra den gang han var helt
desembervinden nynner trist
mens dagslyset forsvinner
og skjult blir han som kun fikk
takk og farvel

ref.
så fortell ikke meg at du er ensom,
og at solskinn aldri når frem til deg
kom ta min hånd og bli med meg
på en tur rundt i byen,
så vil du snart forstå at
du tar fullstendig feil

Vi er nok litt for flinke til å klage over ting vi mangler, og glemmer det vi har. Vi er kanskje mer opptatte av materielle ting! Og det er lett å glemme hva som egentlig betyr noe. Om det er den nye, fine jakken vår, eller det at du faktisk har mange mennesker som bryr seg om deg. Tror vi er flinke til å ta vennene våre litt for gitt, og glemme hvor mye de faktisk betyr for oss.

Motto: Vi må ta vare på hverandre, og det vi har! Vis at du bryr deg, for det tror jeg du gjør :)